Jordskorpa er det yttarste laget av Jorda. Jordskorpa består av lag på lag med: kalkstein, leirskifer og sandstein. Jordskorpa er 175 millionar år gammal. Jordskorpa er 30-70 km tjukk. Dag-bergartar er lava som strøymer opp på jordskorpa og størknar. Gang-bergartar er magma som legger seg i sprekkar og huler nede i skorpa. Djup-bergartar er lava som størknar til berg langt nede i djupet.
Dagbergartar
Magmaen som strøymer ut over jordoverflata, bir kalla lava. Da størknar lavaen og blir til basalt. Basalt utgjer 75% av Jordas overflate. Dag-bergartar blir også kalla lavabergartar eller vulkanske bergartar.
Gangbergartar
Fjellet du ser på Ringvassøy, Breiddfjellet, utenfor Tromsø. Berggrunnen består av to størknings-bergartar, ein lys dypbergart og ein mørk gangbergart. Gangbergarten er 2 400 millionar år gamal, imens djupbergarten er 2 800 millionar år gamal.
Djupbergarter
Kvifor ligg fjellet Stetind i Tysfjord over bakken, medan bergarten det består av er granitt, ein djupbergart? Djupbergarter blir danna i når magma størkner i djupet av jordskorpa. For 1750 millionar år sidan trengte eit glødende magma opp gjennom jordskorpa og størkna. Når kontinentalplatene kolliderer blir berggrunnen pressa opp, derfor er Stetind over bakken. Den er så spiss fordi granitt er veldig hardt.
Ein gabbro og ein basalt inneheld dei samme mineralane, men mineralane har ulik størrelse. I gabbroen ,som har store mineralkorn, kan vi lett kjenne igjen dei kvite korna av feltspat og dei svarte korna av pyroksen. Basalten derimot har ein har ein jevn grå til svart farge. Det er fordi gabbroen er ein djupbergart og har blitt avkjølt sakte, slik at kornene har kunne vokse seg store. Basalten er ein dagbergart, og har blitt avkjølt fort slik at korna ikkje har rekke å vokse.
GabbrojxudlQUWYDIUEYDIEUYSOUIYFIUDHYLK iBasalt
Dannelse av rombeporfyr
Rombeporfyr består av grå-kvit feltspat i ein brun, finkorna masse. Denne bergarten er delvis krystalliserti djupet, som dei store krystallene av feltspat vitnar om, og delvis på jordoverflata, som dei små krystallane i den grå-brune massen vitnar om.
Når ei steinsmelte blir danna djupt ned i jordoverflata, blir så smelten brakt høgare opp i jordoverflata. Der er det fortsatt varmt, men ikkje like varmt som der smelten blei danna. På det djupet smelten befinner seg nå vil noko av det bli avkjølt og fører til at krystallar av feltspat vil begynne å vokse. Temperaturen synker sakte, mens smelten i ein lengre periode befinn seg i djupet. Da får krystallene tid til å vokse seg store. Når smelten når jordoverflata, avkjøles den raskt og størkner. Da blir det danna ørsmå krystallar.
Bileta under viser når smelten er brakt litt høgare opp i jordoverflata og at krystallane begynner å vokse seg store.
Jordskorpa
Jordskorpa er det yttarste laget av Jorda. Jordskorpa består av lag på lag med: kalkstein, leirskifer og sandstein. Jordskorpa er 175 millionar år gammal. Jordskorpa er 30-70 km tjukk. Dag-bergartar er lava som strøymer opp på jordskorpa og størknar. Gang-bergartar er magma som legger seg i sprekkar og huler nede i skorpa. Djup-bergartar er lava som størknar til berg langt nede i djupet.
Dagbergartar
Magmaen som strøymer ut over jordoverflata, bir kalla lava. Da størknar lavaen og blir til basalt. Basalt utgjer 75% av Jordas overflate. Dag-bergartar blir også kalla lavabergartar eller vulkanske bergartar.Gangbergartar
Fjellet du ser på Ringvassøy, Breiddfjellet, utenfor Tromsø. Berggrunnen består av to størknings-bergartar, ein lys dypbergart og ein mørk gangbergart. Gangbergarten er 2 400 millionar år gamal, imens djupbergarten er 2 800 millionar år gamal.Djupbergarter
Ein gabbro og ein basalt inneheld dei samme mineralane, men mineralane har ulik størrelse. I gabbroen ,som har store mineralkorn, kan vi lett kjenne igjen dei kvite korna av feltspat og dei svarte korna av pyroksen. Basalten derimot har ein har ein jevn grå til svart farge. Det er fordi gabbroen er ein djupbergart og har blitt avkjølt sakte, slik at kornene har kunne vokse seg store. Basalten er ein dagbergart, og har blitt avkjølt fort slik at korna ikkje har rekke å vokse.
GabbrojxudlQUWYDIUEYDIEUYSOUIYFIUDHYLK iBasalt
Dannelse av rombeporfyr
Rombeporfyr består av grå-kvit feltspat i ein brun, finkorna masse. Denne bergarten er delvis krystalliserti djupet, som dei store krystallene av feltspat vitnar om, og delvis på jordoverflata, som dei små krystallane i den grå-brune massen vitnar om.
Når ei steinsmelte blir danna djupt ned i jordoverflata, blir så smelten brakt høgare opp i jordoverflata. Der er det fortsatt varmt, men ikkje like varmt som der smelten blei danna. På det djupet smelten befinner seg nå vil noko av det bli avkjølt og fører til at krystallar av feltspat vil begynne å vokse. Temperaturen synker sakte, mens smelten i ein lengre periode befinn seg i djupet. Da får krystallene tid til å vokse seg store. Når smelten når jordoverflata, avkjøles den raskt og størkner. Da blir det danna ørsmå krystallar.
Bileta under viser når smelten er brakt litt høgare opp i jordoverflata og at krystallane begynner å vokse seg store.